I midten av august oppdaterte utviklerne av Telegram Messenger personvernerklæringen i samsvar med GDPR, men denne informasjonen er først nå kjent.
I de oppdaterte vilkårene har det kommet en klausul om at utviklerne av meldingstjenesten, etter å ha mottatt en rettskjennelse, kan gi brukerens opplysninger til politiet (dersom vedkommende mistenkes for terrorisme). Brukerens IP-adresse og telefonnummer kan overleveres til spesialtjenestene.
Vilkårene understreker at dette aldri har skjedd tidligere. Fremover vil det være mulig å følge slike hendelser via Telegram-kanalen https://t.me/transparency, som er opprettet spesielt for dette formålet.
Ettersom Pavel Durov gjentatte ganger har erklært at meldingstjenestens team under ingen omstendigheter overfører brukerdata til tredjeparter, må selskapets leder nå forklare endringene i vilkårene. Durov skriver i sin Telegram-kanal at de oppdaterte vilkårene ikke gjelder de russiske spesialtjenestene:
«I sommer utarbeidet vi Telegrams fullstendige personvernerklæring for å etterleve de nye europeiske lovene om vern av personopplysninger.
I personvernerklæringen har vi forbeholdt oss retten til å overføre IP-adressen og telefonnummeret til terrorister til de relevante myndighetene etter rettskjennelse. Uansett om vi utøver denne retten eller ikke, bør et slikt tiltak gjøre Telegram til en mindre attraktiv plattform for dem som driver terrorpropaganda her.
Kan denne endringen føre til at forsøkene på å blokkere Telegram i Russland opphører?Jeg tror ikke det – av to grunner:
- I Russland krever ikke Telegram IP-adressen og telefonnummeret til terrorister etter rettskjennelse, men noe fundamentalt annerledes – tilgang til meldinger og til alle brukere.
- Telegram i Russland står utenfor loven. Hver dag blokkeres hundrevis av IP-adresser for å hindre tilgang til tjenesten. I lys av dette ser vi ingen grunn til å imøtekomme henvendelser fra russiske myndigheter, og personvernerklæringen vår gjelder ikke for situasjonen i Russland.
Derfor fortsetter vi å sette oss imot. “
Pavel Chikov, leder for den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Agora, som ivaretar Telegrams juridiske interesser, kommenterte endringen i personvernerklæringen i et intervju med representanter for Code Durov. Samtidig minnet Chikov om at Agoras advokater ikke representerer selskapet på alle områder. Mandatet deres er begrenset til løpende saker knyttet til krav om utlevering av krypteringsnøkler og blokkering.
«Jeg vil si at dette er en riktig retning. Som representanter for Telegram har vi aldri benektet myndighetenes rettigheter og til og med plikter i kampen mot terrorisme. Tvert imot har vi foreslått en så siviliserad metode – en rettslig undersøkelse mot utlevering av opplysninger. Og ikke engang korrespondansen, men kun IP-adressen og telefonnummeret.
En balanse mellom nasjonal sikkerhet og personvern må finnes. Telegram tilbyr sin egen versjon. FSB har ikke tilbudt noe», sier Chikov.
Artem Kozlyuk, leder for den ideelle organisasjonen Roskomsvoboda, mener at disse endringene er logiske:
«Nesten alle utenlandske selskaper, ikke bare Facebook og Google, men også de mindre, publiserer rapporter om forespørsler fra spesialtjenestene hvert halvår, noe som regnes som god skikk. På den andre siden reduserer en slik offentliggjøring av prosessen risikoen for vilkårlighet fra spesialtjenestenes side. Derfor er oppdateringen av meldingstjenestens personvernerklæring ganske logisk. “
Kozlyuk bemerket også at de nye reglene gjelder mistanke om terrorisme, men ikke «ekstremisme». «Dermed reduseres listen over personer som kan ilegges sanksjoner betydelig», forklarer han.
